Tuesday reading, no 3

Vindauga i matsalen vender mot fjorden (Mette Karlsvik)

En dag for et par uker siden fikk jeg veldig lyst til å lese denne boka igjen. Jeg gikk på Norli, kjøpte den i pocket, gikk hjem og
leste. Jeg leser mye skjønnlitteratur om psykiske lidelser, og blir begeistret over å finne bøker litt utenom det vante.

Mette Karlsviks debutroman er en av disse. Den legger seg opp mot punktromanen, noe som åpner for et mer fragmentarisk innhold. Det kler tematikken, som i denne boka er en inneliggende pasient med anoreksi. Vindauga i matsalen vender mot fjorden er lettlest, men ikke fordi Karlsvik forenkler eller gir et overflatisk bilde av en spiseforstyrret pasient: Hun er ordknapp, og ofte opplever jeg henne som filmatisk. Korte, konkrete scener, som likevel viser at skillet mellom indre og ytre mange ganger er utydelig. Mange bøker på temaet spiseforstyrrelser synes jeg er stereotypiske og generelle. Jeg vet at utgangspunktet til Karlsvik er selvbiografisk. Det er ikke dermed sagt at det selvbiografiske gir bedre skjønnlitteratur, men det gir forfatteren en annen tilgang til stoffet. Det spesifikke. Det er det som er med på å gjøre denne boka så fin, det spesifikke konkretiserer og tydeliggjør en situasjon og et følelesliv som ellers er noe vanskelig å forestille seg.

En liten pause, en liten time, i et svært poetisk univers.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under inspirasjon, litteratur

Rudder and a sail

foto//via paper pilots

 

Forrige lørdag tok jeg turen til Møhlenpris for å gå på konsert med bandet til en venn av meg: Paper Pilots. Vennen min er altså frontmann, men ikke vokalist, i bandet og står for tekst og musikk. Bård er en dyktig gitarist, og jeg håper han snart begynner å synge for andre enn seg selv. Livebesettningen bestod av 7 mennesker, noe som resulterte i en solid fremføring av EPen deres. (Den finnes forresten i iTunes, Wimp, og Spotify. Klikk på navnene for å komme til de enkelte sidene).

Musikken er, live i det minste, instrumentalpreget, upbeat og tempo. På platen er sangene litt mer nedstemte, melankolske. Det en fin kontrast mellom tekst og musikk, og jeg fikk en enda bedre opplevelse av platen som helhet på konserten. Gå inn og lytt! Det er så fint.  Jeg gleder meg til neste, Bård. 

1 kommentar

Filed under alt, inspirasjon, musikk

Tuesday reading, no 2

Kanskje er dette egosentrisk, kanskje er det bare å dele noen tanker om arbeidet mitt. Jeg har gjort et intervju med et nettsted, om det å skrive, å lese, og å jobbe med en bok. (Klikk på bildet for å komme til hele intervjuet).

PS. Til dere som klikket innom i forrige uke. Jeg glemte dere ikke; livet kom i veien. Det vil si at jeg har mange fine innlegg kladdet i ukene fremover.

 

2 kommentarer

Filed under litteratur, meg

Instagram: Easter

For første gang feiret jeg ikke påsken hjemme hos mine foreldre. Påsken min betydde i år jobbing, kjæreste, egne ting. Jeg startet ferien med å passe en av de tre favorittkattene mine. Det ble plutselig vinter. Ingen grunn til å gå ut.

Påskefarge, vårfarge, påskelesning. Jeg hadde gledet meg lenge til å lese Miranda Julys novellesamling, for jeg har sett filmene hennes og de er noe av de rareste og vakreste filmene jeg har sett. Jeg skal snakke mer om henne en annen gang, for hun er virkelig en fantastisk kunstner. Eating Animals har jeg allerede skrevet om her.

Påskeaften laga jeg og Joakim middag, og inviterte et par venner av oss på besøk. Det ble vin, snop og scrabble. Jeg tapte ikke, det er nytt.

Og jobbing. En tekst om Olav H. Hauge. Den ble levert i dag, og jeg blir alltid så nervøs av slike ting. Venting igjen. Den får dere kanskje se, i mai.

2 kommentarer

Filed under foto, hjemme

Tuesday reading, no 1

Eating Animals (Jonathan Safran Foer)
Etter nærmere ti år som vegetarianer, bestemte jeg meg for å inkludere kjøtt, fisk og fugl i kostholdet mitt igjen. Det var ikke en forhastet avgjørelse, men veien tilbake ble det. Jeg ble ukritisk etter lang tid med strenge spiseregler. Det var kanskje nødvendig en periode, men jeg kjenner hver dag på en slags splittelse, en lengsel etter å spise mer bevisst.

Dette innlegget handler ikke om å pushe vegetarianisme; jeg har lest mitt om industrien og kunne valgt en langt mer aggressiv måte om jeg ville. Dette handler om bevisstgjøring. Jeg tror ikke det er mulig for hvert menneske å leve som vegetarianer, men jeg tror heller ikke at jordas dyr kan fø oss alle alene. Det er de ikke skapt for. Det jeg tror, er dette: Vi lever i en overflod som har større konsekvenser enn vi tror, både politisk, sosialt, etisk og miljømessig. Vårt økende forbruk av kjøtt ødelegger verden. Det er ikke lenger snakk om kjøtt for å dekke et basalt behov, det er snakk om konsumeringskultur. Med det utgangspunktet mener jeg at alle kan klare å spise mindre kjøtt.

Det kommer likevel ikke av seg selv. Å skremme oss hjelper ingenting. Jonathan Safran Foer har det heller ikke som mål å skremme noen, han foretar en journalistisk granskning av industrien. Han skriver ikke mye jeg ikke allerede vet, men måten han fremstiller sin granskning på er ganske rettferdig. Boken er i stor grad basert på research og fakta. 50 sider av boka er kilder alene. Det ligger solid arbeid i bunn her, men ingen overbærende moral. Safran Foer og jeg deler samme holdning: For å oppnå en bevisstgjøring må vi øke kunnskapen.

Gjennom hele lesningen av denne boken satt jeg og tenkte, hvorfor begynte jeg å spise kjøtt igjen? Jeg tror fortsatt like mye på grunnene til at jeg sluttet, jeg tok ikke helt rett da jeg trodde mitt vegetariske kosthold grunnet i noe annet. Eating Animals er grusom lesing, men det er nødvendig lesing. Vi vet alle at noe er galt, men vi lukker øynene for hvor ille det faktisk er. Å lese denne boken vil ikke gjøre det umulig å spise kjøtt, men det vil gjøre det vanskligere. Du stopper og leser etikettene neste gang du er i butikken, velger kanskje annerledes. Og da er vi på vei et sted. Les. Ta det inn. Tenk. Ta et valg. Selv om du er veggis eller ikke.

7 kommentarer

Filed under litteratur