Category Archives: meg

Charlotte is a feminine form of the name Charles

Fornyer en liste jeg hadde liggende på en av de gamle bloggene. God søndag!

Jeg er ambisiøs, utålmodig, åpen.

Jeg liker å se filmer i senga, enda bedre er det om det pissregner ute og jeg har vært ute og kjøpt noe godt. Å lese hele dagen, det kunne jeg godt gjort hver dag, men man må jo jobbe også. Dessuten liker jeg lukten av solkrem.

Jeg spiser ikke lenger utelukkende vegetarmat, men jeg er allergisk mot melkeprotein og bruker havremelk i maten. Ofte blir jeg besatt av en matvare og spiser den til jeg blir lei, likevel blir jeg sjelden lei av frukt.

Jeg sier ja til det som kjennes riktig. Før sa jeg aldri ja; nå har jeg begynt å si mer ja uten å tenke videre på hva det vil ha å si for noe som helst.

Jeg sier nei til mye som gir meg angst, selv om det ofte er angst for angsten, og til personer som er energityver. Det er begrenset hvor mye man kan gi, når man i utgangspunktet ikke har noe å gi, uten å få noe tilbake.

Jeg er flink til å skrive (jeg må jo tro det, jeg kan ikke si noe annet til meg selv, ellers blir verden umulig). Til å bake, til å være selvironisk, men jeg er også fryktelig flink til ikke å være det.

Jeg irriterer meg over mennesker som bruker mye energi på å hate mye og mange.

Jeg leser for øyeblikk en nydelig bok om relasjoner på kryss av familietilhørighet, og en hysterisk morsom bok med sci-fi-tvist.

Jeg ler av svært tørre vitser og ordspill, og ellers av ting som er litt for morsomme til å være morsomme.

Jeg er finest når jeg er sammen med de jeg liker best.

Jeg er en typisk prokrastinerer. Utsetter alt til jeg ikke kan utsette det lenger.

Jeg har aldri tatt lappen, og kommer ikke til å gjøre det heller. Hvorfor kjøre bil når jeg kan sykle gå løpe.

Jeg er glad for at ting forandrer seg, at jeg forandrer meg.

Jeg trives ikke i store folkemengder; blant folk jeg ikke kjenner; alene.

Jeg er dårlig til å ringe hjem til familien min, å legge meg tidlig, å spare.

Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å skrive mer.

Jeg elsker å reise, og å lære nye språk, å spise akkurat det jeg vil når jeg er på tur.

Jeg setter pris på når jeg ikke trenger å forklare meg, og når folk rundt meg spør meg hvordan det går; enhver tjeneste.

Jeg tror på alle vennene mine og Joakim. De er de beste jeg vet om.

9 kommentarer

Filed under lister, meg

Tuesday reading, no 2

Kanskje er dette egosentrisk, kanskje er det bare å dele noen tanker om arbeidet mitt. Jeg har gjort et intervju med et nettsted, om det å skrive, å lese, og å jobbe med en bok. (Klikk på bildet for å komme til hele intervjuet).

PS. Til dere som klikket innom i forrige uke. Jeg glemte dere ikke; livet kom i veien. Det vil si at jeg har mange fine innlegg kladdet i ukene fremover.

 

2 kommentarer

Filed under litteratur, meg

Days

foto//privat

Å skrive. Motstanden i en blank side. Det er dagene mine, det er arbeid. Å vite at jeg alltid kan lese om jeg står fast, at å lese er like mye arbeid som skriving selv. En dag til vår.

3 kommentarer

Filed under alt, foto, hjemme, meg, tekster

Documentary: using pictures or interviews with people involved in real events to provide a factual record or report

Søndag klokka 09:00 sendes dokumentaren P3 har laga om meg og boka. Om du ikke liker å stå opp så tidlig på søndager, kan du klikke  på bildet og komme siden med podkast og ekstramateriale. Dette er skamløs selvpromotering, men når resultatet blir så fint, driter jeg i det! God lytting.
Tusen takk til Anne Dorte Lunås og alle andre involverte i NRK. Dere er bra!  

4 kommentarer

Filed under blogg, litteratur, meg, tekster

And then there was emptiness

Han leste en setning fra Barthes, jeg husker det ikke konkret, det var noe med fragmenter av ensomheter.  Selv om jeg ikke husker det nå,  husker jeg at det føltes så konsist der og da. Jeg tenkte, det stemmer, alt jeg gjør er fragmenter av ensomhet(er), det meste jeg gjør, gjør jeg for å føle meg mindre alene. Det er en umulig ting å forklare, denne avstand som jeg kjenner mellom andre og meg, følelsen av å være alene selv sammen med andre. Skrivingen er en aleneting. Jeg skrev og plutselig kom der en tomhet, en stillhet, jeg savner arbeidet, jeg savner angsten for teksten, angsten for ikke å være god nok. Jeg savner å gå frem og tilbake på gulvet, jeg har lyst til å skrike eller slå meg selv, tekstene gir meg for mye motstand. Det var ikke meningen å bli uvirksom. Og folk spør meg, hva gjør du nå da, skriver du på heltid? Jeg vet ikke hva jeg skal svare, jeg kunne sagt, nei. Nei, nå venter jeg, nå får avstand, men det er ikke sant: Jeg er utålmodig, jeg skriver og det jeg skriver er dritt. Jeg kan ikke si at jeg skriver, for jeg vet ikke konkret hva jeg skriver. Jeg skrev et notat for noen dager siden, kanskje var det i går, jeg skrev: Hvor begynner vi, ved kjærligheten eller sorgen? Og så var det ikke mer snakk om skrivingen, man vet godt at en tanke ikke lenger er ens egen så fort man sier den høyt.

Legg igjen en kommentar

Filed under blogg, litteratur, meg