Tuesday reading, no 1

Eating Animals (Jonathan Safran Foer)
Etter nærmere ti år som vegetarianer, bestemte jeg meg for å inkludere kjøtt, fisk og fugl i kostholdet mitt igjen. Det var ikke en forhastet avgjørelse, men veien tilbake ble det. Jeg ble ukritisk etter lang tid med strenge spiseregler. Det var kanskje nødvendig en periode, men jeg kjenner hver dag på en slags splittelse, en lengsel etter å spise mer bevisst.

Dette innlegget handler ikke om å pushe vegetarianisme; jeg har lest mitt om industrien og kunne valgt en langt mer aggressiv måte om jeg ville. Dette handler om bevisstgjøring. Jeg tror ikke det er mulig for hvert menneske å leve som vegetarianer, men jeg tror heller ikke at jordas dyr kan fø oss alle alene. Det er de ikke skapt for. Det jeg tror, er dette: Vi lever i en overflod som har større konsekvenser enn vi tror, både politisk, sosialt, etisk og miljømessig. Vårt økende forbruk av kjøtt ødelegger verden. Det er ikke lenger snakk om kjøtt for å dekke et basalt behov, det er snakk om konsumeringskultur. Med det utgangspunktet mener jeg at alle kan klare å spise mindre kjøtt.

Det kommer likevel ikke av seg selv. Å skremme oss hjelper ingenting. Jonathan Safran Foer har det heller ikke som mål å skremme noen, han foretar en journalistisk granskning av industrien. Han skriver ikke mye jeg ikke allerede vet, men måten han fremstiller sin granskning på er ganske rettferdig. Boken er i stor grad basert på research og fakta. 50 sider av boka er kilder alene. Det ligger solid arbeid i bunn her, men ingen overbærende moral. Safran Foer og jeg deler samme holdning: For å oppnå en bevisstgjøring må vi øke kunnskapen.

Gjennom hele lesningen av denne boken satt jeg og tenkte, hvorfor begynte jeg å spise kjøtt igjen? Jeg tror fortsatt like mye på grunnene til at jeg sluttet, jeg tok ikke helt rett da jeg trodde mitt vegetariske kosthold grunnet i noe annet. Eating Animals er grusom lesing, men det er nødvendig lesing. Vi vet alle at noe er galt, men vi lukker øynene for hvor ille det faktisk er. Å lese denne boken vil ikke gjøre det umulig å spise kjøtt, men det vil gjøre det vanskligere. Du stopper og leser etikettene neste gang du er i butikken, velger kanskje annerledes. Og da er vi på vei et sted. Les. Ta det inn. Tenk. Ta et valg. Selv om du er veggis eller ikke.

7 kommentarer

Filed under litteratur

7 responses to “Tuesday reading, no 1

  1. Den boka har jeg hørt mye om. Kanskje jeg må lese den en dag.
    Det er trist at konsumet av animalske produkter har blitt som det har blitt. For bare noen få år siden spiste vi ikke halvparten så mye kjøtt som vi gjør i dag. Det er en stor rosa elefant i rommet, for vi vet jo alle innerst inne, om vi tenker litt etter, at det ikke er kyss, klapp og klem av dyra som foregår når millioner av mennesker ser på det som sin rettighet å spise animalske produkter både til frokost, lunch, middag og kvelds. Helst 7 dager i uka.
    Jeg blir ganske provosert av de som spiser slikt og samtidig sier «Nei ikke fortell meg hva som foregår bak kulissene. Det vil jeg ikke vite». Det minste man kan gjøre om man bruker sånne produkter er å sette seg inn i hvordan produksjonen foregår. Men de fleste velger dessverre å lukke øynene. Kanskje fordi de innerst inne vet at om de visste så ville de ikke klare å fortsette.

    • Les den! Nå skal det sies at den ikke kan overføres direkte til norske forhold, men globalt er den høyst gjeldende. Kjøttproduksjonen øker hastig, selv om vi slakter langt mer enn vi spiser. Og selvfølgelig er det lettere ikke å vite noe, hvis viten gir deg valget mellom å fortsette i det vante eller forandre noe. Det krever langt mer enn personlig engasjement til for å snu den retningen vi går i nå, det må mer politiske ting til. Men folk blir i klar for det med mindre vi har rett kunnskap.

      • Det er så trist. Staten spytter flere titalls millioner i de såkalte opplysningskontorene for kjøtt, melk og egg, mens opplysningskontoret for frukt og grønt nesten ikke får noenting i forhold. Og de aller fleste nordmenn spiser tross alt langt mer av animalske produkter enn de bør og gjerne for lite av frukt og grønt, så en kan jo spørre seg hvorfor prioriteringen er slik. Prior kan også fortelle at etterspørselen etter kylling øker og øker og at de nå skal bygge ut enda flere kyllinghus. Herlig.Og så våger vi å kalle det krise når butikkene ikke er fylt opp av smør.

        Det snakkes så fint om at norsk mat er kortreist mat, men hvordan kan den være kortreist når mesteparten av det de fôrer dyra med er soya fra nedhogget regnskog i Brazil? Det er mye snakk om miljø og klimagassutslipp også og at vi må bli flinkere til å spare på strømmen, kildesortere og ta kollektivtransport. Aldri blir det nevnt at den største klimasynderen av alle er produksjonen av animalske produkter som står for mer klimagassutslipp enn all transport til sammen, medregnet fly. Det er liksom ikke så viktig eller et alternativ å endre noe på dette tydeligvis.

        Vi er så selvdestruktive at det er litt morsomt. Liker denne:

        «Mennesker dreper vilt dyreliv for å beskytte husdyrene og maten deres.
        Så dreper de husdyrene i milliardvis og spiser dem.

        Dette dreper igjen millioner av mennesker fordi å spise dyr fører til degenerative og dødelige sykdommer som hjertesykdommer, slag, nyresykdom og kreft.

        Så derfor torturerer og dreper mennesker millioner av flere dyr for å finne en kur mot disse sykdommene.

        Andre steder dør millioner av andre mennesker av sult og underernæring fordi mat de kunne spist blir brukt som fôr for å fete opp husdyr.

        Samtidig «dør» noen av sørgelig latter av absurditeten ved at mennesker som dreper så lett og voldelig, en gang i året sender ut postkort med en bønn om fred på jord.»

  2. Takk for velskrive og reflektert innlegg – som alltid! Denne boka har eg på lista mi over bøker som skal lesast så snart det står ferie i kalenden.

  3. Tilbaketråkk: Instagram: Easter | soft as beets

  4. mektige matryoshka

    har ikke lest den, fikk en assosiasjon til Marina Lewycka » two caravans» som tar opp litt av den samme problematikken. Det er en god bok med masse humor og alvor i en herlig blanding. Anbefaler også Safran Foers bøker «extremely loud and incredibly close» og «everything is illuminated»

    • Takk for tips ang «two caravans», den skal jeg undersøke!

      Har lest de to andre bøkene av Safran Foer, jeg liker ham så godt. Kommer nok til å lese alt han gir ut.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s