Letter//fragments

noen netter eller dager kan ikke beskrives, de blir som en lengre bevegelse mot noe samtidig; noe felles. som de nettene jeg satt våken, tvang meg selv til å være våken fordi jeg følte en ekstrem tilstedeværelse. dette suget i kroppen som gjør at man gir etter og etter for den andre, dette suget etter å kjenne mer, vite alt, bare være, aldri gå.

forventinger som ikke blir press.

det er noe befriende i å gå ute og vite at jeg kan gå hjem for å kle ham naken, og så bli i senga hele dagen.

fotografier av nakne mennesker: jeg elsker dem. det er noe med den umiddelbare tilgjengeligheten til det såre, det rå som tiltrekker meg. det tilsynelatende overflatiske, det stiliserte i det naturlige.

jeg drømmer det jeg ikke tør si, drømmer det jeg skal skrive. jeg har drømt en hel bok. (den er ikke drøm lenger).

å identifisere meg med noe som ikke er virkelig, som et avbrekk fra det jeg egentlig identifiserer meg med; sangtekster, romanfigurer, filmkarakterer, steder i poesien. jeg liker ensemble c’est tout fordi jeg er like håpløs som Camille Fauque når det kommer til mat og kjærlighet.

å vite hva jeg vil si, selv om jeg ikke klarer det.

3 kommentarer

Filed under alt, lister, meg

3 responses to “Letter//fragments

  1. Korleis klarer du det? Å skrive så fantastisk?

  2. Så jævlig JA!!! (unnskyld uttrykket, men eg har ikkje eigentleg ord for mine inntrykk).
    Dette er i alle fall det beste blogginnlegget eg har lese på så lenge eg kan hugse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s