Eating disorders in literature

En av mine besettelser, om det er riktig å kalle det det i denne sammenheng, er spiseforstyrret litteratur. Personlig anliggende grunner, helt klart. Det vil i praksis at jeg leser omtrent all skjønnlitteratur (og tidvis sakprosa/essays) jeg kommer over om emnet. I vår har jeg lest tre bøker av tre kvinnelige forfattere som alle skriver om anoreksi og bulimi i debutromanene sine: Mette Karlsvik, Olaug Nilssen og Sofi Oksanen.

Sofi Oksanens Stalins kyr er tre generasjoner med kvinner: bestemor, mor, datter. Datteren Anna er hovedpersonen, som vokser opp med estisk mor og finsk far. Romanen handler ikke bare om Annas spiseforstyrrelser, men om andre verdenskrig, Estland under Sovjetunionen og forholdet Estland-Finland. Oksanens språk er rått og direkte der hun snakker om spiseforstyrrelsen. Hun framstiller skyggesidene på den brutale måten de oppleves på. Her er en person som på ingen måte klarer å skille seg selv fra spiseforstyrrelsen, den er en personifisering. Jeg vet faktisk ikke om jeg blir provosert eller fascinert over dette grepet, men det er så langt svaret på min etterlysning av en ikke-typisk roman om spiseforstyrrelser. Oksanen gir sin hovedperson, som jeg tidvis vet må være selvbiografisk uten å spekulere for mye i det, en atypisk spiseforstyrrelse. Bulimi med restriktive perioder, (også kalt bulimareksi) som ikke grunner i «a diet gone wrong.» Anna sulter, overspiser, kaster opp, driver virkelighetsflukt for å holde de rundt henne unna, for å kjenne på noe hun må til enhver tid skjule og nekte for: sin estiske bakgrunn.
Oksanen skriver om lidelsen med en innsikt om hva dette gjør med en persons forhold til seg selv og andre, og at oppvåkninger med tanke på å bli frisk kommer sjelden, eller aldri. Der andre faller i ignoranse og stereotypier, er hun presis om helt spesielle symptomer. Og om man ikke skulle sette pris på den ‘selvdestruktive sannhet’, er humoren og selvironen noe det beste jeg har lest på lenge.

Anbefaler virkelig denne boken, den er så velskrevet at jeg kjenner ærefrykt.

foto//oktober

5 kommentarer

Filed under litteratur

5 responses to “Eating disorders in literature

  1. Synnøve

    Høres veldig spennende ut. Låne? Bytte mot 2 x Knausgård?

  2. Høyres interessant ut. Eg likar sjølv å lese bøker om tema eg føler ei slags tilknytting til.

    Kva er di favorittbok?

  3. Silje, helt umulig å si en favorittbok, tror jeg. Men overnevnte bok står ganske høyt for øyeblikket.

    Din da?

  4. Slave av Mende Nazer er nok favoritten, om eg må velge, men elles finst det mange gode bøker der ute. Der Gud Gråter ligg òg høgt. Både på grunn av innhaldet og ein facinerande måte å skrive på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s