Sitting, waiting, wishing

Når man forbereder seg på det verste, ikke tør håpe på det beste fordi fallet ville vært for stort om det verste skulle skje, blir gledefølelsen mye større over ha opplevd det beste.
Kronglete formulert av en forfatterspire, men jeg har, for øyeblikket, ikke helt bakkekontakt. Svarbrevet fra Skrivekunstakademiet kom i dag, og jeg tenkte først at det var jo litt for tynt til å være et bra svarbrev.
Jeg kom inn.
Jeg er en av 12
og det er så stort at jeg ikke tør tenke på det,
men det er dette jeg vil. Kjenner det på kroppen;
kjenner en lettelse, en spenthet som ikke knytter seg smertefullt nedover ryggraden.
Angsten tar meg tidsnok, men for første gang på mange år har jeg tatt ett skritt fram, ingen tilbake.

Legg igjen en kommentar

Filed under meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s