True

Jeg er den som vil ha plate på plate, ikke på dataen med jukseprogram som får det til å høres ut og se ut som vinyl. Jeg er den som vil løpe (gå, kanskje) i butikken og kjøpe den CDen til et band jeg liker, dra hjem og sette den i spilleren, for det er noe helt spesielt med å ha kjøpt en ny CD og sette den i hylla etterpå. Jeg er den som bruker penger på polaroidkamera med unødvendig dyre filmer og tar bilder med dårlig blitz, for det er noe med å vente på at bildet skal komme ut av svart og at man kan skrive med tusjpenn på det hvite rundt etterpå og henge det på metallsnora med klesklyper på veggen. Jeg er den som heller kjøper rullefilm utgått på dato og fremkaller de hos fotografen, han gamle ved siden av Garage som vil låne meg både blitz og veske, han som gir meg negativene før bildene, i stedet for å ta bilder med mitt pop speilreflekskamera og redigere med Holganizer i Photoshop.

Du er så true sa han der jeg holder hender med, og kanskje jeg er det. Kanskje jeg liker følelsen av nostalgi og midlertidig ‘lykke’ disse tingene gir.

Legg igjen en kommentar

Filed under meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s