I’ve been waiting for the day that I will surely die

Det regner katter og hunder i Bergen og jeg minnes høst, ikke sommer. Det har endt i lytting til den musikken landets musikkjournalister anbefaler til mørke høstkvelder. Merkelig det der, hvordan man vil sette alt i bås, til og med hvilken årstid musikk ‘hører til’. En musiker som ikke gir assosiasjoner til noen av de fire årstidene er Emilie Autumn.
Denne dama er svært dyktig, med fiolin [og vokal] som sitt hovedinstrument. Kombinert med klassisk, industrial, darkwave og synthpop – og man sitter igjen med et noe mørkt og barokk men likevel unikt musikalsk inntrykk. Tidlig i karrieren var hun mest preget av klassisk og pop, senere kom industrial med el-fiolin inn i bildet.
Ikke overraskende er Emilie Autumn stor i Tyskland.
Hun har operert på eget selskap, Traitor Records, siden 2000, noe som gjør fysiske kopier av hennes albumer nærmest umulige å få tak i.

All musikken hennes er verdt bryet å få tak i, men de to motpolene som absolutt bør høres er
pop-klassiske Enchant og industrial-klassiske Opheliac.
Videre er instrumentalalbumet Laced/Unlaced et godt gjennomført album med både klassisk og el-fiolin, og herlige liveopptak.

«I love how any classical influence is a thing to be «openly admitted to,» like being gay or a serial killer. Knowing how to read isn’t too popular either.»

Løp og hør!

Legg igjen en kommentar

Filed under musikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s