Guilty pleausure

Om det er noe USAs TV-bransje kan ta æren for er det en rekke TV-serier man ikke åpenlyst vil innrømme at man følger med på.
Jeg husker at jeg fulgte med på Melrose Place på barneskolen. Det var greit da; jeg var 10-12 år.

Det samme kan ikke sies nå, når jeg har lastet ned sesong 1 av serien som har følgende tag lines på IMDB: «Lying, cheating, stealing, seduction, backstabbing, betrayal, murder… it’s just another day at Melrose Place».
Som med overnaturlige fenomener, hva er det med dårlig manus, skuespill drama uten realistiske plot som får oss til å sitte klistra til skjermen, dypt fascinert og ukritiske?

Melrose Place tar seg dårlig ut i rekken av andre amerikanske serier jeg følger med på, men den er så 90-talls at det føles litt nostalgisk. Et vagt minne om da livet ikke hadde større konsekvenser enn ingen ukelønn og husarrest.

Jeg kaller meg selv heldig, jeg som bare har tre TV-kanaler.

Legg igjen en kommentar

Filed under alt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s