I was not magnificent

Stadig disse tankene om at jeg er ferdig, bloggen er ferdig. Likevel kjenner jeg på en viss plikt. Overfor hvem? Mine lesere? Sannheten er at det er en like selvsentrert tanke som det å blogge i seg selv. Bloggen har hele tiden vært et redskap for skriving. Det var ikke meningen at jeg skulle dele meg personlig. Jeg har ikke lenger samme behovet for å bevise, kanskje mest for meg selv, at andre mennesker kan synes jeg er noe annet enn kjedelig. Det vil ikke si at jeg har sluttet å tro det, at jeg er uinteressant, men det finnes andre steder jeg kan lete etter motbevis for det, det finnes andre steder hvor jeg kan bygge opp min selvfølelse. Det å bygge en selvfølelse må nødvendigvis handle om meg, men det er ikke mulig å gjøre det uten å se ut av seg selv. Bloggen er ikke der, den forblir selvsentrert.

Om jeg slutter å blogge, er det ingenting som vil mangle, jeg vil ikke gå glipp av noe, dere vil ikke gå glipp av noe. Det fåtallet som kommenterer her, er venner av meg. Venner jeg vil snakke med uansett, interessere meg i livene deres. Og de menneskene som klarer overbevise meg om at jeg ikke er uinteressant, det er vennene mine det også.

Så, hva er det jeg vil? Jeg vil skrive, for folk som leser og for andre som skriver. Jeg vil skrive bedre enn meg selv hver eneste gang. Det er det eneste realistiske målet jeg kan sette meg. Jeg vil skrive om litteratur, det er en så stor del av den jeg er og det jeg gjør. Jeg har opprettet et annet sted for dette, det blir bare tekst, men enn så lenge er det ikke aktivt. Kanskje sees vi igjen, i en bok. Jeg takker for alle kommentarer, jeg takker for følget. Uten dere ville det hele vært poengløst.

Og så må man videre.

1 kommentar

Lagret under alt, blogg

Green: (of a product) not harmful to the environment.

La oss snakke om skjønnhet og hudpleie, dere.
Det er mange år siden jeg sluttet å bruke sminke til daglig. Den gangen var det feministisk motivert; jeg vil vise at samfunnets
krav til skjønnhet ikke var naturlige, og at det finnes andre  aspekter enn skjønnhet å evaluere seg selv og andre med. Det mener jeg fortsatt, og det er lite sannsynlig at jeg på noe tidspunkt vil mene noe annet, men nå er mine kjøp av kosmetikk og hudpleie motivert av helse og miljø. Før jeg kjøper et produkt undersøker jeg ganske mye, det kan ikke være hva som helst fra hvor som helst lenger. Et bra produkt har kort ingrediensliste, der jeg lett kan finne ut hva alt er, det skal ikke inneholde parabener, hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende stoffer eller andre giftstoffer kroppen ikke klarer å kvitte seg med selv. Høres det tungvint og krevende ut? Kanskje, men tanken min er at om jeg ikke ville spist produktet, vil jeg heller ikke ta det utenpå kroppen.

Resultatet er at jeg bruker langt færre produkt, og disse kan brukes til flere ting. Huden min har aldri vært så irritert som da jeg brukte rensemelk, toner, dagkrem, skrubb og nattkrem. Håret mitt var alltid fett da jeg vasket det flere ganger i uken med sjampo og balsam. Jeg tror huden har det bedre jo fære ting man bruker.

Mine favorittprodukter akkurat nå

1. 100% naturlig sheasmør. Dette smøret gir masse fuktighet, jeg har blant annet brukt et tynt lag på skorpene på tatoveringene mine mens de grodde. Til vanlig smører jeg det på føttene for å myke opp hard og tørr hud, men det kan blant annet brukes som håndkrem, lypsyl, body lotion. Ingen gufne greier, og ingen parfyme!

2. Dedodorant uten aluminium. Det finnes mange dårlige naturlige deodoranter og jeg har prøvd ganske mange av dem. Denne er parfymefri og derfor helt nøytral i lukt. Den tørker fort og funker på moderat svette. Om sommeren er det kanskje lurt med noe sterke som finnes på apotek.

3. Kaldpresset, økologisk jojobaolje. En god olje som kan brukes til mye forskjellig. Jeg bruker den i håret etter jeg har dusja: Et par dråper som gnis i håndflatene, så i tuppene på håndkletørt hår. Gir masse glans og mindre krusete hår. Ellers er det en utmerket sminkefjerner, etterbarberingsvann og massasjeolje, for å nevne noe.

Det siste jeg bruker, er en plantebasert omega 3-6-9-olje fra Udo’s Choice, som jeg drikker hver dag.
Hva tenker dere, og hvilke produkter bruker dere selv?

2 kommentarer

Lagret under hjemme, lister

Tuesday reading, no 4

No one belongs here more than you (Miranda July) 

Miranda July er multikunster: Preformance, manusforfatter, regissør, skuespiller, novelleforfatter, generelt et inspirerende menneske. Mitt første møte med henne var i  Me and you and everyone we know, som er en deilig liten sak av en film. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive July på en presis måte, hun er fantastisk rar, og rommene hennes er befriende å være i.

Jeg utsatt ganske lenge å lese No one belongs here more than you – det var ikke et tiltak å begynne, jeg ville spare den. Da jeg endelig leste den fikk jeg bekreftet mistanken min: Boken er en slik man vil skal vare så lenge som mulig, men det er umulig ikke å lese videre, masse på en gang, fordi den er så bra. Novellene til July er litt som filmene hennes: Grensene mellom drøm og virkelighet, fantasi og virkelighet, er fullstendig opphevet. Karakterene i boka beveger seg ganske fritt mellom disse, og så kan jo man sitte der og lure litt på forestilt vs virkelig verden. Det jeg merker meg med July, er at normative avvik står ukommentert. Det vil si, de normative avvikene finnes ikke. Det som ville blitt fremstilt som galskap eller skeivhet hos noen andre, bare er slik, helt vanlig, trenger ikke påpeke det vel, i denne boka. Det er herlig lesning. Hun tar denne rarheten og snur den om til noe helt uventet (ikke i den forstand at hva som helst kan skje), noe annerledes.

Nå er det like før det kommer en kjærlighetserklæring på slutten her, for hun er jo helt strålende. Se film, les, bli glad. Å!

1 kommentar

Lagret under film, litteratur

Charlotte is a feminine form of the name Charles

Fornyer en liste jeg hadde liggende på en av de gamle bloggene. God søndag!

Jeg er ambisiøs, utålmodig, åpen.

Jeg liker å se filmer i senga, enda bedre er det om det pissregner ute og jeg har vært ute og kjøpt noe godt. Å lese hele dagen, det kunne jeg godt gjort hver dag, men man må jo jobbe også. Dessuten liker jeg lukten av solkrem.

Jeg spiser ikke lenger utelukkende vegetarmat, men jeg er allergisk mot melkeprotein og bruker havremelk i maten. Ofte blir jeg besatt av en matvare og spiser den til jeg blir lei, likevel blir jeg sjelden lei av frukt.

Jeg sier ja til det som kjennes riktig. Før sa jeg aldri ja; nå har jeg begynt å si mer ja uten å tenke videre på hva det vil ha å si for noe som helst.

Jeg sier nei til mye som gir meg angst, selv om det ofte er angst for angsten, og til personer som er energityver. Det er begrenset hvor mye man kan gi, når man i utgangspunktet ikke har noe å gi, uten å få noe tilbake.

Jeg er flink til å skrive (jeg må jo tro det, jeg kan ikke si noe annet til meg selv, ellers blir verden umulig). Til å bake, til å være selvironisk, men jeg er også fryktelig flink til ikke å være det.

Jeg irriterer meg over mennesker som bruker mye energi på å hate mye og mange.

Jeg leser for øyeblikk en nydelig bok om relasjoner på kryss av familietilhørighet, og en hysterisk morsom bok med sci-fi-tvist.

Jeg ler av svært tørre vitser og ordspill, og ellers av ting som er litt for morsomme til å være morsomme.

Jeg er finest når jeg er sammen med de jeg liker best.

Jeg er en typisk prokrastinerer. Utsetter alt til jeg ikke kan utsette det lenger.

Jeg har aldri tatt lappen, og kommer ikke til å gjøre det heller. Hvorfor kjøre bil når jeg kan sykle gå løpe.

Jeg er glad for at ting forandrer seg, at jeg forandrer meg.

Jeg trives ikke i store folkemengder; blant folk jeg ikke kjenner; alene.

Jeg er dårlig til å ringe hjem til familien min, å legge meg tidlig, å spare.

Jeg er redd for at jeg ikke skal klare å skrive mer.

Jeg elsker å reise, og å lære nye språk, å spise akkurat det jeg vil når jeg er på tur.

Jeg setter pris på når jeg ikke trenger å forklare meg, og når folk rundt meg spør meg hvordan det går; enhver tjeneste.

Jeg tror på alle vennene mine og Joakim. De er de beste jeg vet om.

9 kommentarer

Lagret under lister, meg

The Help

foto//via movieweb

The Help er en av disse bøkene og filmene jeg har hørt om, sett på i butikken, og avskrevet for å være noe helt annet. Jeg kan være litt nådeløs av og til, og det var med ingen forventninger jeg så filmen. Det er en feel-good film, bare med et visst alvor. Humoristisk og sår og vond, med mange rare karakterer. Se den, der er så fin!

Legg igjen en kommentar

Lagret under film